Trygves EU-blogg

Men i det svenske europaparlamentsvalget forrige søndag var det en liten sensasjon da Piratpartiet fikk 7 % av stemmene og en plass i Europaparlamentet. Partiet har bare meninger som omhandler bruk av internett og de store fanesakene er å styrke personvernet på internett og redusere opphavsretten. Det er et parti som har vokst på Piratebay-saken og økt engasjement for rett til å dele filer på nettet. Det ble det partiet i Sverige som fikk flest stemmer av de under 30 år og ungdomspartiet har over 20 000 medlemmer, mer enn dobbelt så mye som nummer 2. Det er ganske positivt for demokratiet og Europa at man har partiet som Piratene som klarer å mobilisere blandt unge og med saker som er nære for folk som vanligvis ikke bryr seg om politikk.

Det er også ganske kult at de satser på å komme inn i Europaparlamentet og har lyktes med dette. De ser mulighetene man har i Europa å føre den politikken de vil ha. Internettet stopper ikke ved landegrensene, tvert imot, og da nytter det lite å ha nasjonale lover som angår fildeling og personvern på nettet. Man må ha felles internasjonale lover som regulerer dette. Det er derfor et bra initativ fra Sverige å få dette på dagsordenen og få en debatt om disse temaene. Selv med bare en representant har piratene mulighet til dette. De kan møte opp i Brussel og  fremme forslag og snakke i en forsamling som representerer nesten 500 millioner europeere. Denne muligheten har vi ikke i Norge, så et norsk Piratparti vil få problemer med å nå like langt som det svenske kan. Resultatet av Piratenes invasjon av Europa får vi vente på å se, men uansett utfall vil det påvirke Norge, uansett om vi er enige eller ei.

Denne helgen er det valg til Europaparlamentet. 375 millioner europeere skal stemme over hvilken retning Europa skal gå de neste 5 årene.  Vi nordmenn har desverre ikke denne muligheten fordi ikke er medlem av EU. Vår visjon for Europa teller ikke.

Det har derfor vært interessant å følge med på valgkampen blandt annet i Sverige. For mens den norske EU-debatten preges av hva vi tjener på å bli medlem, er den svenske debatten preget av hva man vil med EU. Alle partier blir nesten EU-motstandere fordi man kritiserer EU på de områdene man vil endre. Det de forskjellige partiene har som hovedsaker for valget har vært:

Folkpartiet: Avskaffe jordbruksubsidier og Ja til Euro

Sakene man er opptatt av er enten ting man vil endre på slik som Folkpartiet som vil avskaffe landbrukssubsidier, eller muligheter man ser i EU som man vil bruke som Moderaterna som vil ha fir flyt av pasienter i EU. Dette gjør at man får en mer konstruktiv debatt. Fordi selv om Folkpartiet er varme EU-tilhengere kan de være mot deler av EU og ha et nyansert syn. Dette er umulig i den norske EU-debatten hvor man enten kan være mot alt EU står for eller for alt EU står for.

Det som gjør helgens valg ekstra spennende med norske øyne er at vi kan allikevel få to ?nordmenn? i Europaparlamentet. Marit Paulsen står øverst på svenske Folkpartiet sin liste, mens Eva Joly stiller til valg for De Grønne i Frankrike. Det sier mye om mulighetene man kan få i EU når Joly vil inn i Parlamentet for å få bort skatteparadiser og økonomisk kriminalitet. Denne tankegangen om å gå inn i EU for å endre finnes knapt i Norge.

Det er ikke bare muligheten til å påvirke Europas fremtid vi mister ved å stå utenfor samarbeidet. Også i stor grad vår egen framtid. I snitt kommer det 1,5 direktiver eller lover fra EU hver dag! Disse lovene får vi gjennom EØS-avtalen og har ingen mulighet til å være med på å påvirke, bare godta.

Så vi får bare krysse fingrene og håpe at DE ANDRE stemmer inn Paulsen og Joly i dag, ettersom vi ikke har noen mulighet til å gjøre det selv.

Det er miljøkrise i verden, havnivået stiger, dyrearter blir utryddet og millioner kan bli drevet på flukt. Stavanger Rød Ungdom innser ikke dette når leder Noraldin Nia i sitt innlegg 16. april mot EU skriver at ?Problemet er heller at vi ikke holder løfter vi gir ? Norge har for eksempel ikke fulgt Kyoto-avtalen, sansynligvis på grunn av manglende vilje hos politikerne? Er virkelig Rød Ungdom så egoistiske at de mener at Norge ikke skal ta et tak for miljøet og godtar at Norge ikke følger de målene som er satt i Kyoto-avtalen?

De store miljøproblemene løses ikke ved at vi kutter litt etter slik vi selv ønsker det. Man trenger forpliktende samarbeid som alle er pliktet til å følge for å løse disse globale problemene. I EU har man et forpliktende samarbeid om å kutte CO² som alle land må følge. Og da nytter det ikke å lure seg unna. Innen 2020 skal alle land i EU kutte minst 20% av CO²-utslippene, redusere 20 % av energiforbruket og øke andel av fornybar energi med 20%. De land som ikke følger dette får sanksjoner mot seg, fordi EU har mulighet til å gjøre dette. Jeg forstår ikke hvorfor Rød Ungdom og neisiden er imot dette? Bryr de seg ikke om de store miljøproblemene vi har og mener at alle land heller bare skal tenke på seg selv? Et EU-medlemskap vil gjøre det umulig å ha manglende vilje hos politikerne, det vil gjøre at Stoltenberg og co må ta miljøet på alvor. Dette blir ikke gjort i dag fordi ingen sier at Norge må. Rød Ungdom syns kanskje at det er dumt at Norge forplikter seg og blir nødt til å gjør en innsats for miljøet. Det syns ikke jeg, derfor mener jeg at Norge må melde seg inn i EU. 

Av Trygve Lehne                        

Leder Rogaland Europeisk Ungdom

Jeg leste i forrige uke om Storbritannia som ligger godt ann til å oppfylle målene fra Kyoto-avtalen om reduksjon av 12,5% av CO²-utslippene innen 2012.

De har nemlig kuttet utslippene med  hele 20% siden 1990. EU-land som Tyskland og Polen ligger også bra ann. Norge derimot har økt sine utslipp og vil ifølge Statistisk sentralbyrå ha en økning på 15% i 2012 i forhold til 1990-nivået. Norge kan gjøre dette uten at det skjer noe med oss. Vi har ingen som straffer oss for å ikke gjøre noe med miljøet. EU har forpliktende avtaler om å kutte med 20% innen 2020. Det vil si at de land i EU som ikke kutter sine utslipp med 20% vil få sanskjoner og bøter. Nesten alle land i Europa blir dermed tvunget til å ta et tak for miljøet, unntatt Norge som står utenfor og kan drite i miljøet uten at noen bryr seg. Derfor må Norge inn i EU, fordi vi trenger et Norge som tar miljøet på alvor.

President i det europeiske fotballforbundet UEFA, Michel Platini var denne uken på besøk i Europaparlamentet. Han snakket om utfordringer den europeiske klubbfotballen står ovenfor. Han er bekymret for at klubbene skal gå konkurs på grunn av høye lønninger og overgangssummer.  Han vil derfor sette et tak på hvor mye hver klubb kan bruke på dette for å begrense den vanvittige kjøpefesten man nå ser i europeisk fotball som kan føre til en stor økonomisk smell. Han snakket også om talenter som blir kjøpt opp av klubber når de er helt nede i 16-årsalderen.  Han ser dette som en lei tendens og vil dermed heller ha en aldersgrense på minimum 18 år for overganger på tvers av landegrensene. Han går så langt som å sammenlikne slike overganger med trafficking, noe som er ganske høyt på EUs agenda.
. 

Det er ikke første gang Platini drar til EU for å løse problemer i fotballen. I 2007 ville han ha EUs hjelp til å få vekk vold på tribunene som man har sett som et økende problem de siste årene, hovedsakelig i Øst-Europa.  Også problemer med at mange investorer investerer i storklubber med mål om mest mulig profitt har ført til at Platini har gått til EU . Dette er problemer bare EU kan løse ved hjelp av europeisk samarbeid og mulighet til å lage bindene regler som vil gjelde alle

I VG forrige lørdag kunne man lese om den lille byen Höganäs i Sverige som fra 1 januar 2009 innførte euro som liketsilt valuta som den svenske kronen. I den skånske byen med ca 15 000 innbyggere var det et stort flertall for euro i folkeavstemningen i Sverige i 2003. De har sett fordelene med å ha euro ved at turister fra eurolnad vil få det lettere å besøke byen og at innbyggerne kan bruke opp euroen de har med fra reise i sin egen by.  Dette er mulig i hele komunen og folk som kommer utenfra blir møtt med skiltet ?Eurocity? når de krysser grensen. Det er ikke bare det at man kan betale med euro i butikkene som gjør det spesielt. I minibankene kan man ta ut euro-sedler, i tillegg kan man få fakturer fra kommunen i euro istedenfor svenske kroner. Neste skritt er at lønninger fra kommunen og blir betalt ut i euro. Eurokursen er ikke fast og blir endret hver uke.

Det står skilt med grensen til Höganäs som sier at de tar euro der.

Finanskrisen har vokst liv i euro-debatten i Sverige og Danmark. I Danmark har man hatt et stabilt flertall for euroen de siste månedene mens det i Sverige har begynt å bli større oppslutning om euroen, selv om det ikker er flertall enda. Höganäs bidrar til å få fram euro-debatten i Sverige igjen og det er flere kommuner i sør-Sverige som vurderer å gjøre det samme.

Forbrukerrådet gikk denne uken ut og sa at de norske matvareprisene kunne vært halvert hvis Norge hadde fulgt opp EØS-avtalen i større grad når det gjelder landbruksvarer. EØS-avtalen gir Norge tilgang til det felles markedet utenom landbruk og fisk. Dette gjør at det på enkelte landbruksvarer er 400% toll på fra utlandet. Dette er et forsøk på å beskytte norsk landbruk fra landbruksvarer fra EU som er billigere. Men i EØS-avtalen kan man lager kvoter på tollfrie vare som Norge kan kjøpe fra EU. Forbrukerrådet refser derfor regjeringene de siste årene for ikke å ha brukt denne muligheten for å fikse norske forbrukere bedre vilkår. For det er jo det som skjer hvis Norge blir med i EU. Man vil få billigere mat og mye mer utvalg i butikkhyllene fordi varene kommer fra utlandet. Mange er skeptiske til utenlandsk mat pga kvaliteten og bakterier. Men når man er i utlandet spiser man den samme maten og den norske maten har de siste årene vist seg å ikke være så trygg som vi alltid har trodd den har vært etter flere E-colitilfeller. Også når Forbrukerrådet vil ha mer utenlandsk mat i butikkene er det et kvalitetstempel på at utenlandsk mat ikke er så ille som alle skal ha det til.

Landbruk har alltid vært et betent punkt i norsk EU-debatt. Bøndene har vært nei fordi de er redd for at når tollene går vekk vil de miste jobbene sine. Men hva skjer i dag? Jo norske bondegårder legges ned som aldri før. Siden 1994 har antall bondegårder i Norge gått ned 36 %. I Finland hvor man også var redde for å miste landbruket sitt da de ble med i 1995 har antall bondegårder bare gått ned med 30%. Norge og Finland har et ganske likt jordbruk som ikke er like konkurransedyktig som på kontinentet. Det man har klart i Finland er at man har effektivisert mye mer, slik at Finland i dag har nettoeksport av landbruksvarer, noe de ikke hadde i 1994. Det svenske bondepartiet Centerpartiet er veldig for EU og det er et flertall blandt svenske bønder for EU.

Norsk landbruk må omstille seg og blir nødt til å effektivisere uansett. Enten i dag, når WTO blir enige eller når vi blir med i EU. Fordi hvis man blir enige om en ny WTO-avtale vil tollen på landbruksvarer og subsidier gå kraftig ned. Virkningen av en ny WTO-avtale vil få større konsekvenser for norsk landbruk enn et EU-medlemskap. Derfor er ikke EU så farlig som bøndene tror.

Hva mener du? Billig mat fra Europa eller dyr norsk mat?

EU er ledende innefor miljø. Man trenger samarbeid på tvers av landegrensene og bindende avtaler for å kutte ned på CO2-utslippene. EUs klimapakke er veldig bra og den gjør akkurat dette. Den setter krav til hvert medlemsland om reduksjon av CO2-utslipp. Målet 20-20-20 er en avtale i EU som går ut på at innen 2020 skal det være 20% mindre utslipp av CO2, 20 % reduksjon av energi og 20% av all energi må komme fra fornybare energikilder. Dette er kanskje lavere enn andre mål på 25 % og 30%, men EU har sagt at de skal øke denne andelen hvis USA og Kina også blir med. Men det som gjør denne avtalen unik er at den tvinger alle land til å kutte. Man har "skurkestater" i Europa og, som f eks Polen og Italia, men disse må også kutte når det komme i henhold til denne avtalen. Fordi hvis et land ikke følger denne avtalen kan nemlig EU gå inn og gi sanksjoner til de landene som ikke kutter. Med andre ord vil Berlusconi få store dagsbøter hvis han ikke kutter nok. Og det har han ikke råd til, derfor må han tenke på miljøet og prioritere det han og. Og det er det som er forskjell fra Kyoto-avtalen. Nemlig at man der bare har mål, man kan ikke gjøre noe med de som ikke følger det de har lovet, med andre ord blir den verdiløs når man ikke ?må? kutte. Det samme kan man si om Norge, hvis vi ikke følger opp klimamålet vårt er det ingenting som skjer, vi får bare et klapp på skulderen og noen som sier synd det. Det er derfor man trenger EU som ikke gir et klapp på skulderen hvis vi ikke oppfyller målene, nei tvert imot man får en slag i trynet som svir.

Men EU bruker ikke bare "pisken" for at folk skal tenke på miljøet, men også gulroten, Derfor har man også et kvotehandelssystem i EU. Det gjør at hvis man kutter 25% så kan man selge de 5% ekstra til et annet land. Noe som gjør at man tjener penger på å kutte CO2, dette gjør også at land vil kutte så  mye som mulig. Det skal også opprettes kvotehandel på fornybar energi, og her ville Norge tjent store penger på å selge all den fornybare energien vi har ekstra til f eks Belgia som bare får 5% av sin energi fra fornybare energikilder.

EUs satsning på fornybar energi er bra og kan bety store muligheter for Norge og norsk energi.

Men det er ikke bare når det gjelder klimaet at EU er best på miljø. Mange andre direktiver har kommet fra EU de siste årene som har hatt positiv innvirkning på miljøet. F eks kom det et direktiv om hvor rene strendene skulle være. Hellas fulgte ikke dette direktivet og ryddet ikke opp i sine strender i tide. Resultatet ble at EU ga Hellas dagsbøter helt til de hadde ryddet opp slik at de var mye mer miljøvennlige. Et annet eksempel er fugledirektivet som skal ta vare på fugleartene ved å blant annet gjøre det forbudt å jakte på trekkfugler når de flyr sørover mot Afrika eller drar nordover igjen. På Malta har det alltid vært vanlig å skyte trekkfugler som kom forbi som kanskje var utrydningstruet. Men etter at de ble EU-medlemmer måtte de slutte med det fordi de fikk sanksjoner mot seg da de ikke sluttet med dette. Habitatsdirektiv er et annet direktiv som sikrer artsmangfoldet ved å beskytte truede arter. WWF har kritisert Norge fordi Norge ikke har tatt imot dette direktivet, men Norges unnskyldning er "norske høsttradisjoner". Med andre ord skal frykten for å miste elgjakten føre til at Norge ikke kan være miljøvennlige, selv om elgjakten ikke blir berørt.

Klimatrusselen er global og man trenger overnasjonale forpliktende avtaler for å løse problemet, ikke land som Norge og USA som vil kjøre sololøp og er miljøversting.

Noen sier at Norge kan være et miljøfyrtårn uten for EU og tenke på miljøet. Men det er ingenting i veien for at Norge kan være det innenfor EU og. Det er ingen maksgrenser for hvor mye man kan kutte i uslipp. Utenfor EU kan Norge drite i miljøet uten at det får konsekvenser, det kan vi ikke innenfor EU. Derfor må Norge bli med i EU, for miljøets skyld.


Vil du hjelpe miljøet og støtte EU-kampen? Meld deg inn i Europeisk Ungdom. Send meldingen "EU50 <ditt navn> <fødselsdato>" til 2040. Koster 50 kr.

Denne uken dro representanter fra den norske neisiden til Island for å påvirke islendingene. De skal på landsmøter til partier som kanskje kommer til å skifte. Åslaug Haga og Per Olaf Lundteigen  fra Senterpartiet, og Dag Seierstad fra SV er det som er blitt sendt som misjonærer for at ikke Island skal søke EU-medlemskap. Både SP og SV sine søsterpartier skal ha ekstraordinært landsmøte hvor EU skal diskuteres. Hvis de snur kan det gi enda ny fart i EU-debatten på Island. Dette ser neisiden og prøver derfor å bidra til at det ikke blir sånn. De sier selv at islandsk EU-medlemskap ikke vil ha noe å si for Norge. Men derfor syns jeg at det er merkelig at neisiden bruker tid og ressurser på å dra opp for å påvirke islendingene til et nei. Det vitner om at de er redde for hva konskvensene et islandsk EU-medlemskap vil ha å si for Norge. EØS-avtalen kan ryke og den norske fiskenæringen kan tape på det. Da kan vil den norske oponionen snu og et norsk EU-medlemskap kan bli tilfelle.

Dette understrekes på dagens db.no.   Der står det at flertallet i den norske befolkningen er for EU hvis EØS ryker. EØS er livsviktig for Norge og konsekvensene av at den ryker kan bli store. 47 % er for norsk EU-medlemskap, mens 41% er mot viser målingene. Målingene gjort av TNS Gallup viser at det forsatt er nei-flertall hvis bare Island søker og det ikke får noen konsekvenser for Norge. Dette er ikke noen bombe, og jeg forventer ikke noe Islandsug, men når det får konsekvenser blir saken en annen.

Island har jo fått kjenne finanskrisen på kroppen veldig godt. Den islandske økonomien har gått helt skeis og ønsket om å ha euro istedenfor den islandske kronen er derfor stort. Det er over 1000 personer som hver lørdag går i demostrasjonstog for en tryggere økonomi og EU-medlemskap. Island har en inflasjon på så høyt som 17% og den den islandske kronen har falt mange hundre prosent det siste året. En tredjedel, 100 000 personer, ønsker å flytte fra øyen, hovedsaklig til Norge. Over halvparten av de mellom 18 og 24 vurderer det samme. Det er krisestemning på øyen og derfor er nærmere 80% på Island for EU-medlemskap, men også før finanskrisen satte for alvor inn i høst var islendingene positive til EU. Så en folkeavstemning om EU-medlemskap vil ganske garantert ende med det JA til EU. Sjansen er derfor at Island søker om EU allerede i februar etter at alle partiene har tatt et standpunkt. Da kan hele Norges tilknytning til EU med EØS og alt det den innebærer ryke i løpet av et år. Da må vi ha et klart alternativ, det alternativet er et fullt EU-medlemskap.

Et argument jeg ofte hører er at Norge bare har 1,2% av EUs innbyggere og vil bare få 1% stemmerett, derfor er det ingen vits å være med i EU. Men innflytelse kan ikke måles i prosent. I forrige stortingsperiode hadde Venstre bare to representanter på Stortinget. Samtidig hadde de tre ministere i regjeringen. Følger man neisidens tankemåte skulle de bare ha 1,2% innflytelse i Norge. Men de klarte å bruke de representantene de hadde for å få mer innflytelse. På samme måte vil Norge få mer innflytelse enn at vi har 1,2% av EUs innbyggere, så lenge vi er flinke med bruke de kanalene og representantene vi har. Norge vil ha en egen kommisjonær og ha representanter i ministerrådet og Europaparlamentet som kunne snakke Norges sak. Ministerrådet hvor alle ministerne i EU sitter bygger mye på konsensus hvor alle blir enige om saker. Da vil Norge kunne si ifra hvis de er uenige og ikke bare bli tvunget til å godta endringer slik vi må nå gjennom EØS-avtalen.

Her er det ingen nordmenn, men de stemmer nok over noe som vil påvirke Norge allikevel.

På områder hvor Norge er store på vil vi ha stor innflytelse. Både når det gjelder energi og fisk hadde vi vært de største i EU. Det gjør at når det hadde vært saker som rører disse områdene hadde vi definitiv hadde mye mer innflytelse enn de 1-2% som neisiden maser om. Når det skal lages lover og reguleringer for oljen i Nordsjøen er det Danmark og Storbritannia som er med på å lage de, uten at Norge får si hva de mener. Men vi får allikevel reglene gjennom EØS-avtalen. På samme måte er Norge den største fiskerinasjonen og kan legge stort press på de områdene vi vil ha endret. Norges stemme her ville vært viktige og relevante. Utenfor EU har vi ikke mulighet til å påvirke noe, allikevel får vi ca 1 direktiv fra EU per dag som vi må ta inn i norsk lovverk, uten at vi kan være med å påvirke dette direktivet. Norge må derfor inn i EU for å være med å bestemme.

Et nytt år begynner og nye ting vil skje i EU også det neste året som kan få positiv effekt på den norske EU-debatten:

-          Island søker EU-medlemskap: Det siste årets uroligheter på Island har gjort at det er blitt et stort flertall for EU på Island. De vil søke EU-medlemskap i 2009, kanskje allerede nå i vår.

-          Euro-debatt i Sverige og Danmark: Finanskrisen har også gitt endringer hos våre andre naboer. I Danmark er nå over 50 % av befolkning for å bytte ut den danske kronen med euro. Statsminister Anders Fogh Rasmussen har sagt at de vil ha euroavstemning før han går av som statsminister. Derfor kan det kanskje bli folkeavsteming her allerede i 2009. I Sverige har også oppslutningen rundt euro vokst, og det er nå flere som er for euro i Sverige enn det var da de hadde valg for 5 år siden.

-          Venstre snur: Venstre skal ved landsmøtet i april avgjøre om de skal være for eller mot EU ved neste stortingsvalg. Et flertall i programkomiteen har innstilit for et JA til EU og sist gang var det bare med noen få stemmer overvekt for at Venstre sa nei. Dette vil forhåpentligvis endre seg i april og føre til at jasiden står sterkere ved neste valg

-          Folkeavstemning i Irland: I oktober vil Irland igjen stemme over Lisboa-traktaten. Etter at de stemte nei i juni i fjor har det blitt gjort endringer på de punktene irene var uenig med. I tillegg har irene fått garantier på mange områder de var usikre i forhold til Irlands suverenitet.

-          Parlamentsvalg i EU: I begynnelsen av juni er det EU-parlamentsvalg i Europa hvor nærmere 500 mill europeere skal stemme over hvilken retning Europa skal gå i de neste årene. Norge har ingen mulighet til å påvirke dette, men norske-franske Eva Joly skal stille til valg i Frankrike, noe som kan gjøre at vi får vår første nordmann i Europaparlamentet

-          Svensk formannskap: Fra 1. juli har svenskene formannskapet for EU. Dette er en ypperlig mulighet for svenskene å sette saker på dagsordenen i EU som er viktig for dem.

-          Klimakonferanse i København: I desember skal det være klimakonferanse i København hvor en ny klimaavtale skal forhandles fram. Da er det viktig at Europa står sammen og får gjennom en forpliktende avtale med klare mål for redusering av klimautslipp. EU er ledende i verden og har de mest ambisiøse og realistiske planene. Det er derfor viktig å legge press på miljøverstingene USA, Kina og Russland. Dette kan Europa klare sammen i EU.

-          Kroatia medlem: Kroatia vil kanskje få klarsignal til å bli med i EU i løpet av året. Serbia vil kanskje utlevere flere krigsforbrytere i tilegg, noe som vil gjøre forsoningsprossessen bedre etter krigen på Balkan.

-    Stortingsvalg i september: Kanskje vi får en mer EU-vennlig regjering

Neisiden er veldig mot alt samarbeid vi har med Europa i dag og vil kutte mange bånd, men hvordan vil de at Norge skal være? Svaret er at de ønsker at Norge skal være som Hviterussland.

Neisiden vil jo ikke ha EØS og heller ha frihandelsavtale med EU uten at vi får direktiver. Sveits har jo en frihandelsavtale med EU, men de får allikevel samme direktiver som Norge. Derfor er det vel den hvitrussiske løsningen med en frihandelsavtale med jåforpliktelser som er midt i blinken for norsk neiside. 

Neisiden snakker om denne selvstendige stemmen Norge skal ha utenfor EU. Det er nok den hvitrussiske stemmen de da er på jakt etter. Hviterussland har en selvstendig stemme når de er det eneste landet i Europa utenom Russland som anerkjenner utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia i Georgia. Og mens Norge satt og ventet på at resten av Europa skulle anerkjenne Kosovo har Hviterussland en så selvstendig stemme at de har valgt å ikke anerkjenne Kosovo. Hviterussland dilter ikke etter EU slik som Norge, noe som er musikk i ørene hos norske neifolk.

Neisiden liker ikke at Norge er med i Schengen, og også her er Hviterussland bedre. De er jo ikke med på noe slikt samarbeid med EU og må derfor betale dyre dommer i visum til EU når de skal ut og reise. Det er jo dette som er drømmesituasjonen til neisiden utenfor Schengen. Fri flyt av tjenester er jo også noe neisiden er sterk imot. Og her er det veldig greit i Hviterussland. Det er i praksis umulig for en hviterusser å jobbe i EU, noe som også hadde vært tilfelle for nordmenn hadde ikke Norge hatt fri flyt av tjenester til EU i dag. EUs forpliktende avtaler når det kommer til miljø er jo heller ikke særlig populært hos norske neiside. De vil jo at Norge ikke skal ha noen miljøavtaler med EU og heller redde klimaet på egen hånd. Dette gjør jo Hviterussland som ikke har noen forpliktende avtale med resten av Verden utenom Kyoto. Hviterussland kan slippe ut så mye CO² de bare vil uten at noen sier stopp. Noe som er neisidens drømmesituasjon.

Det klareste eksempelet på at norske neiside ønsker å ha det som i Hviterussland er dette med demokrati. Hviterussland er jo et diktatur, noe som er midt i blinken for neisiden. Fordi de ønsker null innflytelse på de flere hundre lover og direktiver Norge får fra EU hvert år, i likhet med at folket i Hviterussland har null innflytelse på de lovene som skal gjelde i Hviterussland fordi de ikke har frie valg. Hviterussland får jo ikke bli med i Europarrådet engang, noe alle de andre 47 landene i Europa er med på, noe som er ypperlig for neisiden fordi de ikke vil ha europeisk samarbeid.

Hvis neisiden får det slik de vil kommer Norge til å ende opp som Hviterussland. Det er derfor vitkig at vi har folk i Norge som ser fordelene med samarbeid på tvers av landegrensene og ikke ønsker å isolere seg slik som Hviterussland har gjort.

I går kom meldingen om at Montenegro søker om medlemskap i EU. Mange tror da at det er slik at de blir medlem ganske kjapt, kanskje allerede på nyåret. Men det er en lang og viktig prossess som nå starter før Montenegro kan kalle seg EU-land. Det denne prossessen går ut på er at man i Montenegro vil reformere forvaltningen og jobbe for å få vekk korrupsjon og brudd på menneskerettigher. Fordi et av kriteriene for å bli med i EU er jo at man er et demokrati som oppfyller menneskerettighetene og har stabile forhold. Montenegro ønsker sterkt å bli med i EU, noe man kan se ved at de valgte euro som myntenhet da de ble selvstendig. Og for å nå dette ønsket må man der jobbe ekstra hardt. De har en gulrot der framme som gjør at landet blir belønnet for å gjøre tiltak som ellers styringskåte politikere kanskje ikke hadde gjort. Det samme så man skje på Baltikum etter Sovjets fall. Da de fikk selvstendighet i 1991 hadde de et mål for øyet. Nemlig at de en dag skulle bli medlem av EU. Dette førte til at Baltikum innførte mange reformer og gikk store skritt i riktig retning. Korrupsjonen gikk ned, valgene ble mer demokratiske og det ble mer kontroll på økonomien. Alt dette ble gjort fordi myndighetene hadde et ønske om velstandsvekst innenfor EU. Estland, Latvia og Litauen utviklet seg like mye før de ble medlem av EU som etter, grunnen til dette var at de hadde et insentiv for å utvikle seg. Det samme insentivet har landene på Balkan nå, det er derfor alle landene der vil inn, også Montenegro som sendte sin søknad til EU-formannen Sarkozy i går. Tidspunktet for når Montenegro blir medlem av EU er det ingen som vet, men det er mye som må gjøres i dette fattige landet før et medlemskap er mulig. Men fram til det kan vi forvente en enorm vekst i det lille ferielandet.

Denne uken har det vært EU-toppmøte i Brüssel og det som har stått i fokus på dette møtet har vært klimpakken til EU. Alle EUs ledere var samlet for å diskutere seg fram til en pakke for hva EU skal gjøre for å redde klimaet. Det var lenge usikkert om land som Italia og Polen skulle kjøre det hele i grøften fordi de ikke ville satse på miljøet i disse finanskrisetider. Men Frankrike med president Sarkozy i spissen lyktes i å få klimapakken "20-20-20" vedtatt. Pakken går ut på at EU skal innen 2020 ha 20% fornybar energi, 20% mindre utslipp av CO² og 20% mindre energiforbruk. Mange er nok lei av å høre alle disse målene om at man skal gjøre ditt og datt for å redde miljøet. Men klimapakken i EU er helt spesiell på dette området. For hvis et land ikke oppfyller sine mål vil de få sanksjoner mot seg. Hvis for eksempel miljøverstingen Polen bare kommer til å kutte 15% vil de da få bøter mot seg slik at de må innføre tiltak for å kutte mer. Dette tvinger alle land til å gjøre et tak for miljøet. Disse mulighetene har ikke Kyoto-avtalen. Og Norge kan sette så høye mål de bare vil, men ingenting vil skje hvis de ikke gjør slik de har sagt. Ingen har mulighet til å straffe dem, man får bare en klapp på skulderen og et "bedre lykke neste gang".

EU viser med klimapakken at de tar miljøet på alvor

1.  desember hadde miljøvernminister Erik Solheim redegjørelse for Stortingets Europautvalg   om Norges tilknytting til EU når det gjelder miljø. Norge er veldig interessert i å ha et bredere samarbeid med EU når det gjelder miljø. Dette viser at vi ikke nødvendigvis er det miljøfyrtårnet neisiden sier vi kan være utenfor EU. Neisiden mener at EU vil gjøre at miljøpolitikken til Norge blir verre. Solheim er SVer og NEI-mann, allikevel skryter han av EUs miløpolitikk og mener at Norge bør følge etter. " EU er en drivkraft i det regionale miljøsamarbeidet og en viktig pådriver og alliert i det globale miljøsamarbeid." sier han blandt annet. Han påpeker også at finanskrisen ikke vil bremse opp den satsningen EU har på miljø, noe det ikke vil heller.  EU er et godt eksempel på at økonomisk vekst og miljøhensyn kan gå sammen.  Bellona og "miljøguru" Fredric Hauge har også gått ut og rost EUs klimapakke. "27 land har blitt enige om en felles klimapolitikk. Det er veldig viktig, og svært lovende for prosessen fram mot København-møtet neste år"  har Hauge sagt og kalt forliket for en seier for miljøet.



Bellona er veldig for EUs miljøpolitikk

Det beste med denne pakken syns jeg er fornybarhetsdirektivet som ble vedtatt først. Dette direktivet gir enorme muligheter for Norge, hvis vi også får være med. Det dette direktivet  gjør er at man lager kvotehandel med fornybar energi. Det vil si at for eksempel et land som Belgia som vil ha store problemer med å nå målet på 20% fornybart kan kjøpe kvoter av for eksempel Norge. Det vil si at Norge kan tjene store penger på slik handel. I Norge har vi store forutsetninger for å produsere fornybar energi, både tili lands og til havs. Denne engergien kan vi selge for store penger og tjene ganske godt med penger på fornybar energi. Det vil bli mye mer utenlandske investeringer i norske bedrifter som produserer og forsker på fornybar energi. Vindmøller til havs blir det mye forsket på i Norge og kan bli veldig bra. Når Norge har slik teknologi inne kan vi også investere store penger på fornybar energi i andre land, noe man kan se at svenske Vattenfall gjør nå.  En dag vil olje ta slutt, men Norge vil allikevel være en storekspotør av energi hvis vi hadde fått blitt med på dette kvotehandelssystemet med fornybar energi. Fordi at når Norge ikke er med i EU er det ikke sikkert vi får være med. Et norsk EU-medlemsskap ville ført til en enorm utvikling og store muligheter for norsk fornybar energi. Vi kunne tjent store penger på dette, og det ville ikke bli brukt opp. Det vil si at vi har ressurser som ikke vil noen sinne bli brukt opp. Det vil alltid være vind. Fornybar energi er framtiden, derfor må vi i Norge få muligheten på å bli med på framtiden. Denne muligheten vil Norge få hvis vi blir med i EU.

I dag deles Nobels Fredspris ut til den finske ekspresidenten og fredsmegleren Martti Ahtisaari. Jeg skal ikke bruke tid til å fortelle hvorfor EU heller burde fått den, Ahtisaari er for all del en verdig vinner.  Jeg syns tildelingen av prisen til nettopp han motbeviser et neiargument jeg senest så i forrige uke. Det var leder i Nei til EU Heming Olausen som hadde et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad hvor han advarte om at et norsk EU-medlemskap ville føre til at Norge ikke kunne være en nøytral fredsmekler i urolige områder. Han skrev blandt annet ? På grunn av Norges uavhengighet, både politisk og økonomisk, oppfattes vi som nøytrale, uten å ha en egen agenda utover det å ønske å bidra til fred. Det gir tillit, som er helt avgjørende i en slik prosess.?  Jeg syns derfor at det er vittig at uken etterpå beviser utdelingen av Nobels Fredspris akkurat det motsatte.



Ahtisaari viser at man både kan være med i EU og være en nøytral fredsmekler samtidig.


Martti Ahtisaari var president i Finland da de i 1995 ble medlem av EU og han var en stor EU-forkjemper. Han så ikke dette som en trussel mot hans mulighet til å mekle fred, noe det heller ikke gjorde. Han var president i et EU-land samtidig som han meklet fram våpenhvile i Kosovo i 1999 med Slobodan Milosevic. Og selv om EU  kanskje hadde økonomiske interesser på Balkan kunne allikevel en EU-president ha såpass mye respekt og tillit blandt partene at han fikk fred. Det er denne muligheten Olausen prøver å få det norske folk til å tro at Norge mister. Han overvurderer EU og tror at det er et land, men tilfellet er heller at EU er et samarbeid mellom 27 stater og blandt de statene kan man allikevel være nøytral og ha tillit i fredsforhandlinger. Finland beviser at dette går ann, men neisiden klarer nok en gang ikke å se klare fakta om hvordan ting fungerer i Europa. Så Olausen, ?Look to Finland?!

Leste i dag på Dagbladet om EØS-avtalen som blir reforhandlet i disse dager. Den ser ut til å bli dyrere for Norge og vi må betale flere millarder for å delta i det indre markedet. Dette kan være kjipt, men Norge trenger allikevel EØS, den er livsviktig. Kommisjonen har regnet ut at Norge tjener 50-80 MILLARDER KRONER HVERT ÅR på EØS-avtalen! Hvis man da ganger dette beløpet med de 15 årene vi har hatt EØS får vi et tall på 750-1200 mrd kroner. Vi snakker hele tiden om oljen som er den eneste inntektskilden til Norge og at det er den som gjør at vi har det så fint i landet. Men fra oljefondet får man bare 4% årlig til økonomien, det vil si at det i år komme 80 mrd ca fra oljefondet til den norske økonomien. Med andre ord får vi i Norge hvert år like mye penger fra oljefondet som fra EØS-avtalen. EØS like viktig for den norske økonomien som oljen.

Ifølge LO sine beregninger ville Norge tapt 100 000 arbeidsplasser på å miste EØS-avtalen. Norge ville med andre ord slite litt mer uten en avtale som gjør at vi får innpass på det europeiske markedet. Det er jo det EØS gjør, gir oss en mulighet til å selge noen annet enn olje til Europa. Fordi det er ikke hele Norges befolkning som lever av olje, og en dag vil den også ta slutt. Da trenger man noe å leve av her i landet, og EØS-avtalen er denne navlestrengen vi trenger for å holde liv i en økonomi uten olje. Men fisken er desverre ikke med i EØS, det vil si at norsk oppdrettsnæring taper noen milliard hvert år på ikke å være medlem i EU. Det fører også til at arbeidsplasser blir flyttet ut fra Norge til EU. Det er 13 000 som jobber med norsk fisk i EU, mens det bare ere 10 000 som gjør det i Norge. Et EU-medlemskap vil med andre ord gi arbeidsplaser, muligheter og investeringer til fiskerisektoren.

Norge tjener mye på EØS, og det vet EU. Derfor vil kontigenten vi betaler for å være med i EØS øke til neste år. Det vil med andre ord bli dyrere å ha et liksommedlemskap. Men EØS gir oss ikke mulighet til å påvirke. Det sitter italiener, rumenere og slovenere sammen i Brüssel og diskuterer seg fram til lover og direktivet Norge må følge, uten at vi kunne sagt et ord. Derfor er ikke EØS godt nok, Norge trenger et EU-medlemskap for å være med å forme vår egen framtid!

Er du for et norsk EU-medlemskap og ønsker og støtte kampen for et? Meld deg inn i Europeisk Ungdom. Send SMS med EU 10 (EU 50 for Oslo) navn og fødselsdato til 2040. Det koster 10 kr (50 for Oslo)

I dag ble det klart. Knut Storberget har lyktes i forhandlingene med EU i å bli med i Prüm-avtalen. Prüm-avtalen er en avtale i EU for å forbedre politisamarbeidet. Den er også kalt Schengen 3, fordi den er en videreføring av Schengen. Det avtalen helt konkret går ut på er at de europeiske politiene kan søke i hverandres registre. Dette gjelder hovedsakelig DNA-registere, fingeravtrykkregistre og kjøretøyregistre. Det vil si at det norske politiet nå kan søke etter en DNA-match i andre politiregistre i EU. Det vil si at hvis en utenlandsk arbeider voldtar en jente i Norge og reiser hjem igjen kan det norske politiet lett spore han opp hvis han har lagt igjen fingeravtrykk eller DNA. Da søker bare politiet DNA-profilen opp i registeret og ser om den matcher noen der. Hvis de så finner ut at det er en småkriminell i Romania gir de da ordre til rumensk politi om å arrestere han og sende han til Norge. Det kreves samarbeid som dette i dagens samfunn for å begrense den stadig voksende internasjonale økonomien. Og det er i EU vi får slike felles løsninger på felles problemer.

Men innføringen av avtalen har vist at vi i praksis er EU-medlemmer. Vi får være med på utrolig mye samarbeid i EU på grunn av EØS-avtalen. Men eneste forskjellen er jo at vi må bruke store ressurser for å bli med på noe som vi ikke har stemmerett over.

Flertallet for tjenestedirektivet er nå ganske stort på Stortinget

Vi i Norge har som sagt ikke stemmerett i Europa. Tjenestedirektivet ble vedtatt i EU for næremere to år siden og det har først kommet til Norge nå. Norge har ikke vært med i den langvarige prossessen som var i EU da de ble enige om det tjenestedirektivet som har blitt vedtatt. Men når det da først kommer fram til Norge så blir det en debatt for eller mot EU og for eller mot tjenestedirektivet, istedenfor en debatt om hvordan tjenestedirektivet skal se ut. Formingen av direktivet har både svenskene og danskene fått lov til å delta i, men ikke nordmennene.

Det er det første demokratiske underskuddet som vi har gjennom EØS-avtalen. Men det andre er at Norge bare får en felles stemme. Ikke bare i denne saken, men i andre og er det ikke enstemmighet i Stortinget om et direktiv fra EU. Men allikevel blir Norge sin stemme det flertallet i Stortinget sier. Nå blir det som om hele Norge sier JA til tjenestedirektivet. Hadde vi vært medlemmer så kunne SV og SP vært med i sine politiske grupper og allikevel jobbet mot tjenestedirektivet. Da kunne de nordmenne som ikke ville ha det få en stemme i Europa. Mange nordmenn tror at Norge får så og så mange stemmer. Men de norske stemmene vil alltid variere fordi man i Europaparlamentet sitter etter politiske gruppe, ikke etter land. På samme måte som man i Stortinget sitter etter politiske partier, ikke etter fylke. Å si at Norge ikke får så mange stemmer i Europa blir det samme som å si at Rogaland skal melde seg ut av Norge fordi vi ikke bestemmer. Men de vi sender til Stortinget fra Rogaland vil aldri stemme det samme fordi de er fra forskjellige partier. Å være utenfor Europaparlamentet og være imot tjenestedirektivet vil være det samme som om man diskuterte noe i fylkestinget i Rogaland som kom fram til at man var for eller imot en lov fra Stortinget. Men resultatet vil aldri være representativ fordi Rogalands stemme vil bare representere flertallet, ikke mindretallet som er imot.

Jeg syns egentlig at det blir feil å diskutere EU-politikk når man ikke er medlem av EU. Den politikken man diskuterer i EU kan vi også diskutere i Norge når vi først er medlemmer. Da blir det mulig å påvirke og ha et forhold til. Fram til da bør den norske EU-debatten bestå av JA og nei-argumenter. Det er her jeg syns neisiden har vært usmakelige ved å spre propaganda og rykter om EU-politikk. Et eksempel er NRK som viste i en repotasje på onsdag om at T-banen i Oslo måtte ut på anbud. Noe Jens Stoltenberg sa i en tale at det bare var tull og samtidig refset medias dekning av saken. NRK har i ettertid beklaget, men det betyr ikke at det er hundretusener der ute som forsatt tror på de løgnene de sa på TV.

Men nå er endelig saken lagt dø og tjenestedirektivet kommer til Norge og. Politikerne har ikke lagt seg knekke av press fra verken Nei til EU eller uvitende journalister.

Jeg har tidligere skrevet om Miljøpartiet i Sverige som har skiftet sitt standpunkt til EU og har blitt et JA-parti i Sverige. Men det er ikke bare i Sverige at det skjer saker og ting. Det er en vind som går over hele Norden.

Som alle vet har Island slitt voldsomt i den finanskrisen, og det er et stort ønske om å ha euro i landet. På søndag kom det en meningsmåling som viste at nærmere 80 % av innbyggerne på Island er for et islandsk EU-medlemskap!! Det er også mange som roper om nyvalg på sagaøyen for å få vekk det EU-fiendtlige Selvstendighetspartiet fra regjeringen. Men også innad i partiet begynner det å skje ting. Nestleder Katrin Gunnarsdottir har sagt at man bør diskutere EU-medlemskap ?i løpet av uker, ikke måneder?.  Partiet begynner å helle mot et JA. Et islandsk EU-medlemsskap er med andre ord ikke langt unna.

Et samlet Norden i EU trenger ikke å være så langt unna.

I Danmark, som allerede er EU-medlemmer, har også finanskrisen fått sine ringvirkninger. En meningsmåling her har sagt at 52% av danskene vil bytte ut kronen med euro. Finanskrisen har slått hardt ned på danskene, mye verre enn i euro-landene. Danskene har valgt å låse kronen til euroen for å få stabile valutakursere i forhold til sine handelspartner. Det har ført til at når da den danske kronen raser i verdi må sentralbanken sette opp renten for å få styrke kronen. Men det er jo det siste de trenger i en periode som dette. For i euroområdet setter de nå ned renten for å få økonomien på plass igjen. Dette ser danskene og vil derfor ha euroen for ikke å forverre krisen de er i. Statsminister Anders Fogh Rasmussen jobber derfor for en avstemning om euro i Danmark innen nær fremtid. Den vil trolig komme i 2011

I Svergie har også oppslutning til euroen økt i det siste. Og det er flere for euro i Sverige nå enn det var under folkeavstemningen for fem år siden. EU-motstanden i landet synker og stadig.  Det er nå bare 20% som vil at Sverige skal melde seg ut av EU etter i 14 års medlemskap, de har med andre ord vært fornøyd med det EU har gjort.

Finland er det landet i Norden som har klart seg best gjennom finanskrisen. Det er samtidig det eneste landet som har euro, tilfeldig? Landet er fullt integrert i EU og har derfor ikke diskusjoner om noen folkeavstemninger.

Vinden har enda ikke nådd Norge, men et islandsk medlemskap og et EØS i grøfta kan endre mye. JA til euro i Danmark og Sverige kan også få fart på ting. Blir da ekstra vanskelig å stå utenfor når alle nabolandene våre (utenom Russland da) har euro. Da vil virkningene av en ustabil krone komme mye mer fram enn det det gjør i dag når den svenske svinger like mye.

Er du for et norsk EU-medlemskap og ønsker og støtte kampen for EU? Meld deg inn i Europeisk Ungdom. Send SMS med EU 10 (EU 50 for Oslo) navn og fødselsdato til 2040. Det koster 10 kr (50 for Oslo)

En ting som irriterer meg er neisidens manglende evne til å se nyansene i EU.  De er mot ALT fra EU og kan ikke innrømme at samarbeid er bra. Jeg syns det vitner om lite troverdighet. De er mot alle direktiver og alle nye samarbeid i EU. Men det blir helt feil å være imot EUs politikk, fordi den er bare et resultat av det de folkevalgte i EU har kommet fram til. Det blir det samme som å være mot Stortinget fordi det kommer dårlige lovforslag derfra, og det er ikke særlig demokratisk.

EU er ikke perfekt, det kan jeg innrømme. Og det kan alle på jasiden og innrømme. Hvis man hadde sagt at EU var helt perfekt hadde vi bare vært naive. Man kan ha et nyansert forhold til EU og allikevel være for norsk EU-medlemskap. Vi i Europeisk Ungdom er for eksempel mot datalagringsdirektivet og vil ha veto mot det, men det betyr ikke at vi brenner for et norske EU-medlemskap. Ting jeg personlig syns er dumt med EU er:

1. EU er oversubsidiert ? jeg syns at EU i for stor grad subsidierer landbruket, nå er riktig nok Norge verre, men jeg syns allikevel at mindre penger skulle blitt brukt på subsidier. Men det er vanskelig å gjøre noe med siden jeg ikke har stemmerett ved Europaparlamentsvalget til neste år.
2. EUs system er tregt og byråkratisk ? EU er blitt ganske tungrodd etter at det har vokst. Det er mye byråkrati og prosssessene går sent. I tillegg syns jeg at Europaparlamentet burde fått mer innflytelse enn det de har i dag. Lisboa-traktatene som ble nedstemt i Irland skulle jo legge om EU-systemet med mer makt til Parlamentet, men fram til man kommer til en enighet må man bare innse at det ikke er perfekt sammensatt i EU.
3. EUs fiskeripolitikk er dårlig ? kvotene er for høye og det er ikke dumpingsforbud som i Norge. Men her kommer man tilbake til det med at fiskeripolitikken er et resultat av det man i EUs medlemsland har kommet fram til, så det blir feil å vøre imot det uten å være medlem. Men EUs fiskerikommisær Joe Borg jobber med å reformere lovverket innenfor fiskeri i EU. Det første tiltakene mot dumping skal komme allerede til nyttår så det er en prossess som er satt i gang. Men uten Norge og Island som pådrivere for en sunnere fiskeripolitikk kan det ta lengre tid

EU er ikke bare svart og hvitt, det har nyanser


Det synes kanskje merkelig at man på en EU-blogg kritisere EU. Men jeg vil bare få fram poenget at selv om jeg ikke syns at alt i EU er perfekt er jeg allikevel en JA-mann som jobber for et norsk EU-medlemsskap. EU vil aldri bli perfekt, på samme måte som Norge heller aldri vil bli perfekt. Dette er noe jeg vil påpeke, og jeg syns neisiden er feige når de ikke tørr å innrømme at Norge heller ikke er perfekt og at vi trenger samarbeid med andre land på flere områder.

En ting jeg lenge har lurt på er hvorfor det er slik at det er venstresiden med SV i spissen som er mot EU i Norge. Jeg føler at det er blitt sånn at hvis man er en SVer må man være mot EU og at det er umulig å være for. Det er ikke være slik. I både Danmark og Finland er SV sitt søsterpartier for EU, mens det på Island er venstresiden som jobber for EU-medlemskap. Den samme tendensen ser man i andre land i Europa. Jeg var inne på Sosialistisk Folkeparti i Danmark sine nettsider og leste litt hvorfor de var for EU. De ser EU som en plattform for å løse felles problemer og er for EU fordi:

-          EU kan løse klimaproblemene

-          EU skaper fred og stabilitet

-          EU sikrer velstanden

-          EU kan nøytralisere USAs makt

-          EU øker velstanden i Øst-Europa

- felles problemer krever felles løsninger
- hverken miljø eller kapital kjenner landegrenser, og styring og løsninger må skje på overnasjonalt nivå

Andre gode JA-argumenter for de på venstresiden er:

- EU binder internasjonal storkapital og kan kontrollere multinasjonale selskaper som ikke landene selv kan

- EU begrenser ytteliggående land, f eks begrenser de Danmark og Italias strenge asylpolitikk

- EU sikrer jobber, fordi det blir et større marked som trenger flere arbeidstakere

- Norge må være med der beslutningene tas og ikke bare godta alle lovene vi får, man må heller være med å bestemme

- EU kjemper mot diskriminering og rasisme, som når Italia behandler utlendinger dårlig eller kjønnsdiskriminering i Øst-Europa

Mange neifolk på venstresiden mener at EU er et høyreprosjekt og at det er de som styrer EU. Men det kommer helt ann på hvilken vei vinden blåser. I denne Europaparlamentsperioden har høyresiden hatt flest representater. Da blir det naturlig at det blir et EU som er høyrevendt. Det blir det samme som å være mot Stortinget fordi høyresiden har flertall. Da er det jo også naturlig at politikken blir farget blått.

 

Frp har i det siste blitt utfordret til å mene noe om EU. Det er uenigheter innad i Frp om norsk medlemsskap. Og det finnes både neifolk og jafolk i partiet. Men det jeg stusser mest over er neisiden i partiet sine argumenter mot EU. I  hovedtrekk er argumentene mot at EU er:

-          sosialdemokratisk

-          oversubsidiert

-          nøytralisre USA

-          proteksjonistisk

Miljøpartiet i Sverige vedtok i forrige uke på sitt landsmøte at de nå er for EU og vil ikke at Sverige skal melde seg ut av EU.  Dette beviser at EU er best på miljøet. Når et parti som har miljøet som hovedsak vil at Sverige skal være medlem av EU sier det sitt. Miljøpartiet ser EU som arenaen hvor de skal redde miljøet. De mener ikke som naive neifolk med skylapper at Norge skal være et ?miljøfyrtårn? hvor vi kutter våre utslipp og driter i landene rundt oss. Det sier seg selv at miljøproblemene er et overnasjonalt problem som krever overnasjonale løsninger. CO² kjenner ikke landegrenser og stopper ikke på Svinesund.

EU stiller krav til hvert land når det gjelder kutt av utslipp, og land som ikke følger dette får bøter og sanksjoner mot seg. Miljøproblemene i dag kan ikke løses ved at Norge kutter litt, Sverige kutter masse og Danmark kutter ingenting. Nei, det kreves samarbeid på tvers av landegrensene for at man sammen kan sette mål og krav til hverandre. Alle land må gå i samme retning for at problemene skal løses.

Alle disse partiene er for EU i Sverige!

Nå som Miljøpartiet er for at Sverige skal være medlem av EU er det bare Vänsterpartiet med 5 % av stemmene som er mot EU i Sverige. JA-siden har 327 av 349 seter i Riksdagen. Hvis det er situasjonen 14 år etter at Svergie ble medlem, kan et medlemskap da være så farlig for Norge?

Er du for et norsk EU-medlemskap og ønsker og støtte kampen for et? Meld deg inn i Europeisk Ungdom. Send SMS med EU 10 (EU 50 for Oslo) navn og fødselsdato til 2040. Det koster 10 kr (50 for Oslo)

En av neisidens mest brukte nei-argumenter er at EU lager et festung Europa hvor det er umulig for folk fra den tredje verden å komme inn. De viser til båtflyktninger som drukner i Middelhavet og sier at det er EUs feil fordi de har for strenge innvandringsregler. Jeg syns derfor at det er litt vittig at jeg leser på VG nett  i dag at danskene er blitt mer skeptiske til EU fordi de har en så liberal innvandringspolitikk. Neisiden burde kanskje revurdere det argumentet sitt litt før de brukte det neste gang.

 

Afrikanske båtflyktninger plukket opp utenfor Tenerife.

EU jobber for å få en sykronkisert innvandringspolitikk. Dette er postivt på mange områder, men spesielt det at det gir en rettferdig innvandring. Asylsøkere er et felles ansvar som alle land bør ta. Derfor blir det mer rettferdig hvis alle land blir enige om et minimumskrav i forhold til innvandrere. Da stilles det krav til at Sverige også tar inn asylsøkere og ikke bare Norge alene. Det er uansett det enkelte land som setter taket for hvor mange asylsøkere de velger å ta imot. Så når neisiden sier at vi ikke må bli med i EU fordi det er lite solidarisk og fører til at grensene til den tredje verden blir stengt så er det løgn! Det er de nasjonale myndighetene som selv bestemmer hvor taket skal gå, ikke EU. EU bestemmer bare hvor gulvet skal gå, og det er mest rettferdig hvis gulvet er like høyt i alle land.

Serbia har så vidt begynt på sin lange vei mot EU og Vesten., og mange mener at det var denne varme vårkvelden for litt over et år siden som viste Europa at Serbia ville glemme fortiden og heller se framover.

Serbiske Marija Serifovic vant Eurovision Song Contest i 2007


Neste skritt på veien var presidentvalget i landet 3. februar i år. Serberne stod ved et veivalg som ville være avgjørende for fremtiden. Valget mellom presidentkandidatene Tomislav Nikolic, ønsket et nærere bånd til Russland og et skritt østover, og Boris Tadic, som aktivt jobbet for serbisk EU-medlemskap og økt vestlig tilknytting et skritt vestover og ta et skritt vestover, ville være avgjørende for Serbias fremtid. Da serberne valgte Tadic, forsatte den lange ot tunge veien mot EU.  Bare to dager etter at Tadic ble innsatt som president erklærte Kosovo seg uavhenigig, noe hele Serbia egentlig var imot. Men, det var en pris Serbia måtte betale for å gå vestover, og ingen sa at veien skulle bli enkel. EU hadde presset på for et selvstendig Kosovo, og da Serbia ga slipp på landet vitnet det om at Serbia åpnet seg for Vesyen, koste hva det koste ville.

Månedene gikk og 18. juli kom dagen som blir regnet som en milepæl på Balkan. Det var da den serbiske krigsforbryteren, Radovan Karadzic,  ble arrestert på bussen etter at han hadde seg i skjul siden 1996. Det var ikke en vanlig arrestasjon, men en pågripelse som ga rettferdighet til de som mistet sine kjære under Balkankrigen, en arrestasjon som vitner om at dagens Serbia vil ta ta avstand fra det Serbia som fantes for 15 år siden. Det aller viktigste aspektet ved denne saken er imidlertid at Serbia tok et stort sprang i retning EU.

 Det var noe EU hadde ventet lenge på og som fra EU sin side var helt nødvendig for forhandlinger om et medlemskap.

Serbia måtte ta et oppgjør med det Serbia regimet som fantes under Milosevics styre, og vise at krigen landet følte de tapte ikke lenger var et hovedfokus. Måten å vise dette på er blant annet ved å utlevere to serbiske generalene Radovan Karadzic og Ratko Mladic som Serbia forsatt holdt tilbake. En av kriteriene fra EUs side for å drive seriøse forhandlinger med tidligere land i Jugoslavia har vært at de har tatt et oppgjør med Balkankrigen, og vist at fremtidsfokuset er viktigere enn å huske på hva som tidligere har skjedd. Kroatia fikk for eksempel ikke begynne sine forhandlinger med EU før de hadde ryddet opp, og da krigforbryteren Ante Gotovina ble tatt i 2005 kunne forhandlingene for alvor begynne. Serbia håper å følge i Kroatias fotspor ved utlevere Karadzic. En arrestasjon av Mladic skal være rundt hjørnet. EU vil nemlig at rettferdigheten igjen skal seire på Balkan.

En dag en realitet?

EU viser med sitt engasjement på Balkan stor vilje til å ta et oppgjør med historien og rydde opp i det som har skjedd. For at alle land skal rydde opp i sine egne synder trenger de å ha e initiav og en gulrot for å gjøre dette. For Serbia tar gulroten form av  EU-medlemskap. At to land som har vært i krig skal kunne sette seg ned rundt samme bord og samarbeide kan være et langt steg å gå, men det er ikke umulig. At EU ikke skal lykkes på Balkan, slik EU har lykkes om så mange andre steder er for meg uforstålig.

Jeg var i Montenegro i fjor, og under en utflukt spurte jeg den montenegrinske guiden om Balkankrigen. Det skulle jeg ikke gjort, for denne montenegrinske guiden, som var gift med en kroat og hadde bosnisk mor, ble tydelig fornærmet. Hvorfor skulle man diskutere en så grufull krig, hvor naboer drepte naboer, en krig som nå hørte til fortiden? Man hadde ingenting å tjene på å snakke om Balkankrigen, det som var gjort var gjort, alle hadde skylden og det ville være feil å si at noen hadde mer skyld enn andre. Ingen tjente på det å snakke om og bli minnet på krigen, det ville bare føre til mer splittelse på Balkan, mente hun når man blir minnet på slike ting. Det var framover man måtte se, og et EU-medlemskap var ikke langt unna for Montenegro, det var det hun ville snakke om. Hun har et godt poeng når hun sier det, og arrestasjonen av Karadzic har bidratt til at sår har blitt ripet opp igjen, men den dagen måtte komme. Om Mladic nå blir tatt, vil man kunne starte prossessen som kan la sårene gro etter flere år med krig. Når man vet at alle har gjort sitt for å skape rettferdighet igjen, først da kan man se framover. Og et EU-medlemskap blir nok en gang trukket fram som et flott middel for å glemme. Fordi da vil samarbeid mellom de tidligere krigsnasjonene føre til at at sårene kan gro fortere, og jo fortere sårene på Balkan gror, jo fortere vil minnene om krig forsvinne.

De siste månedene har tjenestedirektivet vært mye omtalt i Norge. Norsk neiside mener at Norge burde bruke reservasjonsretten for å slippe dette direktivet. Men hva er det egentlig tjenestedirektivet går ut på og hvorfor er de så imot dette direktivet? Erlend Sand, sentralstyremedlem i Unge Venstre har laget denne oversikten over neisidens løgner som jeg syns alle burde lese:

Tjenestedirektivet sikrer arbeidstakere på oppdrag i et annet EØS-land de samme grunnleggende lønns og arbeidsvilkår som i vertslandet (eksempelvis i Norge). Polakker i Norge må garanteres norsk lønn. Etter direktivets artikkel 3 nr. 1 skal utstasjonerte arbeidstakere være omfattet av regler som er fastsatt i lovgivning eller ?allment gyldige tariffavtaler? om maksimal arbeidstid og minimum hviletid, ferie, minstelønn, helse og sikkerhet, beskyttelse av særskilte arbeidstakergrupper og likebehandling.

Fagforeninger har full innsynsrett ? og myndigheter i vertslandet har tilsynsplikt. I tillegg sikres fagforeningene rett til å benytte rådgivere, eksempelvis innenfor språk til å oversette utenlandske arbeidskontrakter med mer.

Direktivet skriver entydig at det skal være mulig å forskjellsbahandle offentlig og privat sektor. Direktivet gjelder ikke for offentlig forvaltning, helsetjenester eller transporttjenester.

Myte uten rot i virkeligheten. Ingen slike begrensinger finnes. Man kan bare ikke kun merke utenlandske arbeidstakere. Så viss man eksempelvis gir ID-kort til alle byggearbeiderne, uavhengig av nasjonalitet, så kan man trykke opp så mange ID-kort man bare vil.

Neisidens løgner om at tjenestedirektivet er usolidarisk og fører til sosial dumping er med dette motbevist!

Endelig skal vi få en nordmann i Europaparlamentet. Bare 36 år for sent. Eva Joly skal stille på listen til De Grønne  som nummer 2 i regionen Ile de France . Noe som skal være en sikker plass i EU-parlamentet. Joly er egentlig norsk, men har hatt norsk og fransk statsborgerskap i 40 år. Hun ser at det er i Parlamentet man trenger representater og det er det forumet man må bruke for å få gjennom saker. Hun sier ? Miljøspørsmål og økonomisk kriminalitet kan ikke løses nasjonalt.? og ser at felles problemmer krever felles løsninger. Hun vil også ha Norge burde vært med i EU for at skulle hatt en stemme i Europa Med Norge i EU hadde vi hatt 13 representater i EU-parlamentet

Første nordmann er inne på Parlamentet, 13 to go....